Poesi om Godfjorden

Ta frem kartet og finn Sortland. Tenk deg at du befinner deg der.
Du setter deg i bilen, og kjører over Sortlandsbrua. Når du er kommer vel over brua, tar du til venstre. Du har nå Sortlandssundet på din venstre side. Du synes kanskje det er vakkert, og kan ikke forestille deg vakrere utsikt.
Men du har mer i vente.

Etter å ha passert Kvalsaukbrua kommer du til et kryss, og det er her du får forventninger om at du vil oppleve mer enn du kan forlange. På skiltet i krysset står det pil inn til Hognfjorden og Godfjorden. Du aner at du vil få oppleve noe utenom det vanlige, og du svinger til høyre i dette krysset.

Du kjører nå med den vakre Hognfjorden på din høyre side. Fjorden er lang, og når fjorden slutter fortsetter du likevel videre. Du kjører nå over et lavt eid. En gang i tiden var det nok hav også her.

På det høyeste punktet på eidet må du stoppe. En liten fjord strekker seg nå utover. Høye fjell omkranser fjorden. I dag er kanskje fjorden mørkeblå av frådende nordavind. Eller kanskje den er speilblank, og du ser fjelltoppene speile seg i havet.

Du kan heller ikke se at fjorden er full av fisk, torsk og sei. Du fortsetter.
Stum av beundring kommer du inn i fjordbotnen. Lakseelva renner inn i fjorden. Når du står der på den lille brua, har du et fantastisk skue over fjorden, fjellene og et fantastisk skiterreng.

Du ser fjelltoppene på rad og rekke på Reinstadsiden. Alle er 700 - 800 meter. Noen ser ut som om de aldri har vært beseiret av vanlige mennesker.

Du fortsetter nå utover på Røkenessiden. Du passerer Lebbikdalen, ser at den er lang og smal, men du vet ikke at du må være der for å oppleve den vakre dalen og dens fiskerike vann. Røyr og ørret svømmer i vannet, og den lar seg enkelte ganger lure til å bite på kroken.

Du vet ikke hva komplett stillhet og lykke er før du sitter ved vannkanten med et bål, og ei fiskestang. Det må oppleves. Er du heldig får du kanskje møte elg.

Stum av beundring fortsetter du. Du ser tindene på den andre siden av fjorden. De er ville og uoppnåelige. Du vet heller ikke at hvis du hadde kjørt på den andre siden, kunne du kjøre nesten 3 mil før du måtte snu.

Men da hadde du opplevd de vakre Godfjordalpene, meislet ut med hard hånd og de lange dalene formet med følelse. Heller ikke den hvite sandstranden på Finnsæter, som kan få deg til å føle at du ikke er i Nord-Norge, men på helt andre breddegrader.

Og den friske havluften på Kinn. Kinn som er endepunktet på den siden av fjorden. En gang et levende kystsamfunn. Nå fraflyttet, men storhavet utenfor, naustene og husene her vitner likevel om et hardt liv for lenge siden. Multemyrene her er vide og fiskevannene mange. Men du befinner deg fremdeles på den andre siden av fjorden.

Du kommer etter hvert til de første bebodde husene på denne siden. Du passerer Bjørnrå, Gunnesdal, Mehus og kommer til veis ende på Røkenes. Når du snur deg og ser inn fjorden, er det ca. 15 km inn til fjordbotnen.

Du legger merke til Godfjordens høyeste topp, Nontind, som strekker seg nesten 900 meter opp. Går du opp den vakre Gunnesdalen kommer du til Storevatnet, og derfra kan du komme deg helt opp til toppen.

Er det vinter når du er her, er det kanskje veldig stille. Noen fiskebåter ligger utpå, men ellers er det bare stille.

Sommeren derimot er det mer lyd, bøndene jobber med vår-og slåttonn, feriefolk er kommet for å samle krefter.
Du har blitt så fasinert av den vakre fjorden at du venter her til kvelden smyger seg på. Kanskje du forventer at det skal mørkne? Men nei. Det er fortsatt lyst, selv om sola har dukket ned bak Godfjordalpene.

Rundt midnatt skjer det utrolige. Himmelen tar nærmest fyr. Sola titter først litt beskjedent frem, men etter hvert stiger og stiger den. Det er utrolig vakkert og ikke kan beskrives med ord. Det må oppleves.

Du er så oppslukt at når sola et øyeblikk gjemmer seg bak Gapøya, kommer du til deg selv. Du tror først at du har drømt, men når sola igjen titter frem vet du at det er virkelig det du har opplevd.

Av Hilde Solbakken.